Helsesjekk av valper: Viktige veterinærbesøk og pleietips

Din første helsesjekk av valpen

Det første veterinærbesøket kan være ganske stressende for valpen din. De må kanskje reise med bil, møte nye mennesker og lukter og finne seg i en viss grad av nødvendig pirking. Du kan hjelpe til på flere måter. Det første og viktigste er å selv forholde deg rolig. Jo mer opprørt du er, desto mer vil hunden din merke det og bli opprørt. Sørg deretter for at valpen er trygt fastspent i bilen, enten ved å bruke et reisebur eller en valpesele og et sikkerhetsbelte. Det er også lurt å pakke med noen leker og godbiter som belønning for god oppførsel. På den måten ser de at det ikke er så farlig å gå til veterinæren! Du kan til og med vurdere en øvingstur før den store dagen. En liten tur til venterommet og noen godbiter på veien vil skape positive assosiasjoner for dere begge. 

Ved dette første besøket er valpen sannsynligvis 8-10 uker gammel, og veterinærteamet vil diskutere en rekke ting og foreta en fysisk undersøkelse. Her er hva du kan forvente deg;

• Fysisk undersøkelse og vektkontroll. Veterinæren vil undersøke valpen din fra hode til hale. Dette er viktig for å sjekke hvor godt ernærte de er, om de har medfødte problemer som navlebrokk eller hjertefeil, eller andre problemer som lopper. Regelmessige vektkontroller gjennom hele livet er svært nyttige for å oppdage overvekt eller vekttap, men under oppveksten er de helt avgjørende. Å holde valpene slanke bidrar til å sikre en slank voksen hund, men det er også viktig å overvåke veksten fordi du vil være sikker på at hunden din ikke vokser for fort eller for sakte. Dette er spesielt viktig for valper av store raser som kommer til å veie over 25 kg som voksne. Veterinæren eller dyrepleieren din kan gi deg en vekstkurve eller bare plotte inn veksten på datamaskinen sin for deg.

• Vaksinasjoner. Å vaksinere valpen din mot livstruende sykdommer er avgjørende og noe av det viktigste du kan gjøre for å holde den frisk. Vaksiner utvikler seg over tid, og retningslinjene endres likeså. Valpens vaksinasjonsplan vil også variere avhengig av hvor du bor. World Small Animal Veterinary Association (WSAVA) utarbeider jevnlig omfattende retningslinjer for vaksinasjon som kan hjelpe deg med å vite hva du kan forvente.

Valpen din kan ha fått en eller flere vaksiner allerede mens den var hos oppdretteren, så sørg for at du vet om disse. Hvis de gjorde det, burde oppdretteren ha gitt deg en attest signert og stemplet av veterinæren som utførte vaksinasjonene. Veterinæren din kan da se hvilke andre vaksiner valpen din eventuelt trenger.

For å opprettholde beskyttelsen må det gis årlige oppfriskningsvaksiner, selv om noen bare trenger det annethvert år. Veterinæren din vil gi deg råd om dette, igjen avhengig av hvilke sykdommer som er utbredt i ditt land eller område.

• Ormekur. Det finnes to typer orm som kan infisere valpen din: Rundorm og bendelorm, og du må begynne å behandle mot disse så snart som mulig. Veterinæren din vil gi deg råd om et regelmessig ormekurprogram. Ettersom noen ormer også kan smitte mennesker, er det viktig at du følger ormekuren som veterinæren din anbefaler. Valper kan få noen ormer fra moren gjennom livmoren og morsmelken, så alle valper bør få ormekur, uansett om du ser tegn på orm eller ikke.

• Lopper Hvis valpen din har uønskede gjester, vil den sannsynligvis klø seg mye. Du kan også legge merke til loppeskitt i pelsen når du steller hunden. Det er lite sannsynlig at du ser selve loppene, som er rødbrune og ca. 2-3 mm lange, ettersom de beveger seg svært raskt og tilbringer mesteparten av tiden i de myke møblene dine.

Hvis du tror at valpen din har lopper, bør du søke råd om behandling hos veterinæren din. Moderne loppemidler er svært effektive, og du bør kunne bli kvitt loppene ganske raskt. Det kan også være nødvendig å behandle hjemmet ditt, og veterinæren kan gi deg en egnet spray eller et egnet pulver.

• Flått er blodsugende parasitter som er vanlige i lyngheier og varmere områder. De venter på vegetasjon og klatrer opp på kjæledyr når de vandrer forbi. Deretter kryper de gjennom pelsen og fester seg ved å grave munndelene sine inn i huden, oftest på hodet og ørene. Avhengig av hvilket livsstadium flåtten befinner seg i, kan de være svært vanskelige å oppdage. Når de er synlige, er det som oftest store, voksne flått som er helt fulle av blod og derfor lettere å se. Flått kan spre alvorlige sykdommer, så spør veterinæren din om forebygging og hvordan du kan oppdage dem.

   

• Dyreforsikring. Du kan velge å ta en dyreforsikring for den nye valpen din. På den måten slipper du i det minste å bekymre deg for store behandlingsregninger.

Husk at de fleste dyreforsikringer ikke dekker rutinemessige helsetjenester. Det er også viktig å lese seg opp, ettersom retningslinjer og priser varierer mye. Ikke skriv under på noe før du har lest det som står med liten skrift. Spør veterinæren din om hvilke selskaper de anbefaler. Å betale litt ekstra kan utgjøre en stor forskjell for hva som dekkes.

• Mikrochip. En mikrochip er en liten enhet som kan implanteres under valpens nakkehud. Dette er en relativt smertefri prosedyre; det er akkurat som å få en vaksinasjonssprøyte. Brikken har et unikt nummer som registreres i en sentral database. Hvis valpen din noen gang forsvinner, kan den spores tilbake til deg. Du må betale for dette, men det er vel verdt investeringen. I mange land er det lovpålagt å chipmerke dyr. Spør veterinæren din om mer informasjon.

• Sosialisering, tilvenning og atferdsrådgivning. De første ukene og månedene av valpens liv er når den lærer å takle verden rundt seg. Sosialisering er hvordan valpen lærer å oppføre seg og kommunisere med andre dyr og mennesker. Tilvenning er hvordan valpen lærer seg å bli komfortabel og uredd for ting i livet sitt, som trafikk, høye lyder og husholdningsapparater. Den avgjørende perioden for at dette skal skje, starter så tidlig som ved fire ukers alder og kan vare i varierende tid avhengig av rase og størrelse, men de første ukene og månedene er viktigst. Det er en mye kortere periode enn hos mennesker.

Måten dette gjøres på, er avgjørende. Alt må gjøres på en så positiv måte som mulig, ellers kan du lett gjøre det stikk motsatte av det du prøver å oppnå. Spør veterinæren din om råd om hvordan du best kan gjøre dette. De kan også tilby "valpefester" eller valpekurs der du og valpen din kan møte andre mennesker og valpene deres i trygge omgivelser.

• Kastrering. Veterinæren din vil diskutere kastrering ved denne kontrollen. Retningslinjer for kastrering varierer mye mellom land og også mellom hunderaser; i Norge kan hunder kun kastreres i spesielle tilfeller.

• Ernæring. Ernæring under oppveksten er avgjørende for utviklingen av sunne knokler, ledd og organer som hjerne, hjerte og øyne. Snakk med veterinæren din om hvilket valpefôr som passer best for akkurat din hund. Hvis du bytter fra det fôret oppdretteren ga, må du sørge for at overgangen tar 5–7 dager, eller som anbefalt av veterinæren. På denne måten unngår du at valpen får magebesvær ved et plutselig skifte, og du hjelper den med å venne seg til det nye fôret gradvis.

Helsesjekk av valper det første året – hva du kan forvente.

Det kan være mindre forskjeller i hvor ofte veterinærteamet ønsker å se valpen din, men her er en generell oversikt over hva du kan forvente i løpet av valpens første leveår.

• Vektkontroll hele året. Det er lurt å veie valpen annenhver uke de første 3–4 månedene hvis du har mulighet til det. Å komme innom til veterinæren for å bli veid og få en godbit av en av de ansatte er en fin måte å bygge opp positive assosiasjoner til det å gå til veterinæren på, samtidig som man kan følge med på veksten. Månedlige kontroller frem til de er fullvoksne er ideelt. Det er en god idé å veie hunden din med noen måneders mellomrom gjennom hele livet.

• 4–6 måneder. Når valpen din er 4–6 måneder gammel, kan den bli kastrert/sterilisert (i visse tilfeller). Tidlig sterilisering av tisper reduserer risikoen for melkesvulster senere i livet, og kastrering kan ha helsefordeler for begge kjønn. Veterinæren din vil gi deg råd om hva du kan forvente og hvor lang tid rekonvalesensen vil ta. Avhengig av hundens oppførsel og rase, kan de anbefale å vente med kastrering til den er eldre. Avhengig av hvor du bor, kan det hende at hunden din trenger en ny vaksinasjon på dette tidspunktet. Veterinæren din vil også sjekke parasittkontrollen din på dette tidspunktet og gjøre en ny fysisk undersøkelse.

• 9 måneder. Hvis hunden din er kastrert, kan det hende at veterinæren din vil gjøre mer enn en vektkontroll ved 9 måneder for å se om den er i ferd med å bli for fet. Veterinæren kan gi råd om å bytte fôr eller endre porsjoner på dette tidspunktet.

• Ett år. Ved ett års alder er de fleste små og mellomstore hunder voksne og kan begynne å bli behandlet som det. Store og gigantiske raser bruker lengre tid på å bli kjønnsmodne og kan ikke regnes som voksne før de er 18–24 måneder gamle. Spør veterinæren din om når du bør bytte til voksenfôr for akkurat din hund. Når de er ett år gamle, får de oppfriskningsvaksinene sine.

Det kan virke som en skremmende tid, men hvis du er forberedt og vet hva du kan forvente, vil du, valpen din og familien din få en fantastisk start. Som alltid er det bare å spørre veterinæren din hvis du er bekymret for at noe ikke er helt som det skal. Derfor hjelper vi gjerne, og det er alltid bedre å være på den sikre siden. Det finnes ingen dumme spørsmål når det gjelder valpehelse!

Gjennomgått av dr. Hein Meyer, DVM, PhD, Dipl-ECVIM-CA og dr. Emma Milne BVSc FRCVS.